Reisebrev fra Norway Cup

Etter en fantastisk turnering for jr.laget kommer nå "reisebrevet" fra treneren...

NORWAY CUP 2007 –  Trenerens reisebrev

Juniorlaget til Skjold tapte som kjent for mange en ulidelig spennende straffekonkurranse i kvartfinalen i A-sluttspillet. Mange forstår nok ikke hvilken bragd guttene gjorde i løpet av denne uken, i den forbindelse vil jeg bare skrive kort om kampene som vi hadde pluss litt til.

Vi reiste bort med en god gjeng, noen mente kanskje det var vel mange med tanke på å gi alle spilletid. Det skulle vise seg utover uken at vi hadde bruk for samtlige!

Disse var med østover: Asbjørn Olsen, Vegard Hjelmervik, Fredrik Tveit, Kai Leland, Bjørnar Hompland, Espen Sørensen, Morten Hjelmervik, Håvard Apeland, Kjetil Bjørkheim, Sven Ove Dalva, Jarle Langeland, Jan Trygve Haraldseid, Øyvind Liestøl, Vegard G. Bø, Torstein Eike, Kenneth Kristiansen, Erik Bådsvik, Petter Lønning, Jan Reidar Tjøsvold og Rune Eikeskog.

De innledende gruppekampene var mot henholdsvis Lørenskog 2, Gneist og Don Bosco(Albania).

Søn. 29/7:

Det hele startet med Lørenskog 2 på motsatt banehalvdel. En kamp vi følte vi burde og måtte vinne om vi skulle nå målet vårt som var å komme til et A-sluttspill. Heller ryke ut i første rundekamp i A-sluttspillet eller vinne B-finalen hadde guttene uttalt, så forventningene var på plass.

Lørenskog 2 skulle vise seg å være et ikke alt for godt jr.lag. Laget bestod av mange første års juniorer, og våre gutter hadde få problemer å slå de 2-0. Ikke en alt for god kamp av guttene i forhold til tempo, men vi såg det positive i og med at guttene sparte en del krefter.

Målscorere i denne kampen var: Petter Lønning og Jan Trygve Haraldseid.

Man. 30/7:

Seier mot Gneist = 99% sikkert at vi hadde nådd A-sluttspillet og målsettingen vår. Tidligere Skjoldspiller Rune Lindanger hadde hvert vår speider i månedene før turneringen ettersom han spiller på a-laget til Gneist, som for dere som måtte lure er i fra Bergen. Slik at vi hadde fått noen tips før kampstart. Blant annet hadde de en veldig rask og god venstrekant, han fikk vi ”dessverre” ikke se så mye til. Grunn: Vegard Bø (omskolert til høyreback under turneringen) hadde full kontroll.

Litt ut i kampen tok vi ledelsen, men Gneist ulignet dessverre like etter. Men guttene gjorde en virkelig god kamp, og vant til slutt 3-1 over et bra Gneist lag. Seieren var fult fortjent hvor guttene hadde en innsats som var upåklagelig!

Målscorere: Petter Lønning 2, Morten Hjelmervik.

Tir. 31/7:

Motstander: Don Bosco. En skulle tro at når et lag kommer helt fra Albania for å bli med på Norway cup, hadde de som mål for å vinne. Nå skal det sies at det godt kan hende det var ålet også, men i tilfelle har de undervurdert nivået på denne turneringen. Med en aldersforskjell på spillerne sine på 7 år, yngste rundt 12 og eldste rundt 19, sier det seg selv at dette ville bli en parodi av en fotballkamp, dessverre. Noen med draktnummer, noen ikke. Om jeg ikke tar feil var det tre med nr. 6 på ryggen som løp utpå banen en stund til dommerens store frustrasjon og forvirring.

”Spillereglene” til våre egne spillere var enkle. Alle får minst en omgang hver, de som presterer best får starte i morgen. Dette for å gi ytterligere motivasjon til guttene som ikke hadde noe særlig lyst til å spille denne kampen, noe som jeg har stor forståelse for.

Kampen endte til slutt 5-0 i favør Skjold.

Målscorere: Torstein Eike 3, Petter Lønning, Kenneth Kristiansen.

Dermed var vi klare for 32-delsfinale. Med 10-1 i målforskjell og full pott var vi veldig godt fornøyd med innledningen av turneringen.

Som trener hadde vi i løpet av disse kampene gitt alle spillerne spilletid, og derfor var det med et litt lettere hjerte vi kunne begynne å ”toppe” laget i det grad det går an med så mange jevngode spillere. Men dette var guttene innstilte på da vi hadde brukt tid i forkant av turneringen til å snakke om målsetting, spilletid, rolle i laget osv.

Guttene oppførte seg veldig profesjonelt i forhold til dette, alle ære til de for det!

Ons. 1/8:

32-delsfinale mot Bremnes. Et lag vi skulle slå, men vi var veldig usikker på hva Bremnes stod for ettersom de hadde varierende resultater i gruppespillet og i forkant av turneringen. Det skulle vise seg at 16-delsfinale var innen rekkevidde. For dette Bremnes laget var ikke all verden. Guttene våre kjørte til tider over Bømlingene. 3-1 ble det til slutt, en kamp der mange fikk prøve seg.

Verdt å nevne at Haugesunds Avis var på plass under denne kampen for å skrive en to siders artikkel om stortalentet til Bremnes. Artikkelen burde blitt skrevet om våre gutter da samtlige var bedre enn ”talentet”.

Målscorere: Jan Trygve Haraldseid, Petter Lønning, Torstein Eike.

Tor. 2/8

Guttene var videre til en noe overraskende 16-delsfinale. Motstander her var det sterke sammensatte laget Årvoll/HL/LIL. Nå skulle vi få se hva som bodde i guttene våre. Om vi til nå bare hadde hvert heldig med trekning osv. Guttene svarte på tiltale, og gjorde sin beste kamp så langt i turneringen. Jeg kan ikke få gitt nok ros i hvordan guttene fremstod i denne kampen mot et tøft fysisk Årvoll lag. 2-0 endte kampen, noe som var fult fortjent.

Målscorere: Petter Lønning og Torstein Eike

På nabobanen spilte Holmlia mot Ibero Mexico. Vi skulle nå spille mot vinneren av disse. Kampen var noe forsinket slik at vi fikk sett litt på vår kommende motstander. Innerst inne hadde jeg ikke lyst til å møte noen av de. Det ble til slutt avgjort at det ble Ibero Mexico vi skulle møte senere på dagen.

Litt utpå ettermiddagen var det igjen duket for kamp. Denne gang 8-delsfinale og motstander som nevnt tidligere Ibero Mexico. Et teknisk sterkt lag, som stilte med hele 22 spillere.

Guttene våre virket klar for kamp, men Torstein var nå uaktuell etter en kraftig lårhøne fra kampen tidligere på dagen, og Jan Reidar ville starte, men sleit med smerter i kneet.

Kampen var i gang og jeg visste lite om hva som var i vente, for å prøve å gjenoppleve litt av følelsen vil jeg ha litt mer detaljer i fra denne kampen.

Guttene tok tak i kampen fra starten av og satte mexicanerne under press, men dessverre uten tellende resultat. Men ca. midtveis i omgangen var Erik frempå, og 1-0 ledelse til Skjold var et faktum. Jubelen både på og utenfor banen var enorm. Nå var også gjengen som hadde fulgt J16 kampen også kommet rundt banen vår ettersom kampen var forsinket med omtrent en time. De som stod på sidelinjen til Ibero Mixico begynte å føle et vist press, og temperaturen økte både på og utenfor banen.

5 min. før pause spilte guttene seg fint i gjennom igjen, i duell med bakerste mann ble vår mann holdt igjen, og dommeren (som for øvrig er tidligere eliteseriedommer) hadde ikke noe annet valg enn å gi den storvokste midtstopperen til Ibero rødt kort, noe som var helt korrekt idømt.

1-0 stod seg til pause.

Selv om de hadde fått en mann utvist klarte Ibero å bedre sitt spill, de fikk mer rom å spille på og det var noe de mestret bra. Men noen målsjanser kom de ikke til. I løpet av omgangen var også politiet dukket opp ettersom det hadde hvert bråk i Ibero sin forrige kamp, og stemningen i denne kampen var også begynt å stige.

Tross dette skapte guttene flere gode muligheter som kunne satt spikeren i kista, men som det så ofte går i fotball. I siste spilleminutt klarer Ibero å famle ballen over vår målstrek og dermed 1-1 og ekstraomganger til enorm jubel hos våre Mexicanske motstandere.

I ekstraomgangene var Golden Goal gjeldene(dvs. første målet vinner).
Et helt vanvittig slag i trynet for å si det på godt norsk. Vi kunne knapt tro det vi såg.

Men ekstraomganger var en realitet, og nå måtte vi bruke de få minuttene vi hadde til rådighet på best mulig måte.

Vi ble enig om å fortsette slik vi hadde gjort. Vi måtte tørre å holde på ballen, og bruke kantene ettersom backspillet til Ibero ikke hadde hvert av det beste.

1 ekstraomgang var i gang. Rundt 350 Skjoldpatrioter stod rundt banen og heiet guttene frem. Det var nå eller aldri.

En ekstramomgang varer i Norway Cup i 5 min. Og de 4 første min i første ekstraomgang var jevnspilt uten noen store målsjanser, men så. Godt ut i det fjerde spilleminutt klarer vi å spille oss fri på vår høyreside. Ballen blir slått inn tidlig mellom forsvaret til Ibero og keeperen, helt perfekt. Tror det var Erik som slo innlegget uten å være helt sikker. Ballen passerte først backen, så første midtstopperen, deretter andre. Ut i fra intet dukket Petter, som så mange ganger før i turneringen. Smelte til på første berøring, og 2-1 til SKJOLD!!!

Følelsen jeg fikk når jeg såg ballen gå i mål, vil jeg tro var like stor som det var for Drillo da Rekdal scoret det viktige 2-1 målet mot Brasil i Marseille i 98. Spillere, støtteapparat, trenere og foreldre stormet banen og tok del i seiersgleden med guttene.

Jeg tror jeg ikke tar for hardt i når jeg sier at dette var et av de store øyeblikkene i Skjolds Norway Cup historie. I hvert fall det største øyeblikket for meg.

2 -1, og vi var klare for kvartfinale i verdens største fotballturnering.

Målscorere: Petter Lønning og Erik Bådsvik.

Fre. 3/9

Fredag formiddag, og Træff motstander. Vi merket nå at det begynte å gå mot slutten av turneringen. Skader på nøkkelspillere hadde vi også, så foran kampen var jeg veldig usikker.

Træff skulle raskt vise seg for å være et veldig bra juniorlag. De spilte til tider flott fotball på kunstgraset, og våre gutter ble dessverre løpende mye i mellom. Træff fikk en del dødballer de skapte noen sjanser på, men en god Asbjørn i målet reddet unna. Og som ofte i fotball, når et lag presser uten å få uttelling kontrer motstanderne. Og det var akkurat det vi gjorde. En perfekt utført kontring ble avsluttet med at Erik satte ballen kontant nede til venstre for keeper. Dermed 1-0 til Skjold. Dessverre skulle vi ikke klare å holde ledelsen lenge, for kun få minutter etter måtte vi gi tapt og dermed 1-1.
Dette stod seg helt frem til full tid, og også etter 2*5 min med ekstraomganger. Dermed måtte det straffer til for å avgjøre.

Med skader på tre av de faste straffetakerne måtte vi gamble.

Det hele endte med 4-3 tap, etter en gedigen dommerfeil. Asbjørn redder, men blir avblåst for å gå for tidlig ut fra streken. Helt feil, men dessverre lite å gjøre med.

Dermed ble det tap, og Norway Cup eventyret var over for denne gang…

Jeg vil benytte denne anledning til å takke de som var med rundt laget i gjennom uken, spesielt foreldrene til Jarle og Espen, og Urban som hadde gjort alt klart på forhånd!

Personlig hilsen fra oss trenere til spillerne må det også være plass til. Et lag som gang på gang overrasket, en fantastisk gjeng både på og utenfor banen.

Med det avslutter jeg ”reisebrevet” fra Norway Cup 2007.